Jeg var sabla fornøyd, fordi g-sport ga meg hele settet for bare en 50-lapp. SUCKERS!!
Jeg brukte både over- og underdel da vi var i bakken, og forsøkte å følge opp Johanne sin tradisjon med å sprade rundt i kun dette anstrekket, da vi kom inn fra bakken utpå ettermiddagen. Jeg må si jeg var fornøyd da, men lite visste jeg da om hvor fornøyd jeg faktisk skulle bli!!
Da det begynte å bli nokså kjølig i høst, fant jeg frem ull-stilongsen igjen. Da jeg gikk ut med den en morgen, skjønte jeg at jeg hadde handlet helt perfekt. Livet var varmere. Jeg var ganske bitter da jeg måtte ta av meg stilongsen fordi jeg måtte gå med scrubs på vakt på sykehuset.
Men desto mer fornøyd var jeg da jeg var ferdig for dagen, og igjen kunne ta plass i strømpebuksa.
Ettermiddagen gikk, kvelden kom snikende, og det var tid for å bre dynen over biffen, eller kroppen som jeg også kaller den.
Skal jeg sove med den?? skal jeg ta den av?? For et valg jeg sto ovenfor..
JEG LAR DEN VÆRE PÅ! - bestemte jeg meg for. Og neste morgen våknet jeg, varm og lykkelig.
For et under det er at den finnes, tenkte jeg!
En del timer senere sto en ny kveld for tur, og jeg tenkte: "Nei! nå får jeg ta av dette vidunderet da. 72 timer i strekk får holde." Jeg la strømpebuksa ved siden av senga, nede på gulvet et sted. Det var greit nok det altså. Jeg kunne jo ta den på igjen når jeg våknet...
Det som ble overraskelsesmomentet for min del, da jeg våknet neste morgen, var at STRØMPEBUKSA VAR PÅ!!
Jeg pleier å ha en del aktiviteter i søvne, men husker det meste av mine handlinger. (tror jeg...) Jeg husker ingenting om å ha våknet og f.eks. frosset. Neida. Jeg tror forklaringen er at det ikke bare er meg, men også
UNDERBEVISSTHETEN MIN SOM DIGGER DEN STILONGSEN. Det er enda god vi er endige da..
KONKLUSJON:
Hvordan skrives stilongs?
